Konsentrasjonene av stryke og hurtighet

Taekwondo er kjent for sine eksplosive teknikker. Disse teknikkene kan ikke utelukkende utføres ved hjelp av rå muskelstyrke. Den store effekten skyldes i stor grad teknikkenes hastighet. Hele legemets samlede styrke skal konsentreres i teknikkens kontaktpunkt i løpet av et brøkdels sekund, der angrepet rammer målet (teknikkens kontaktøyeblikk). Styrkekonsentrasjonen frembringes ved å spenne alle muskler hardt i kontaktøyeblikket, slik at motstanderen ikke bare rammes av armen eller benet alene, men av hele legemets samlede styrke.

Bevegelse og rytme

Bevegelsesfriheten spiller en meget stor rolle i alle former for kampkunst. Balansen og fotstillingens styrke økes når tyngdepunktet holdes lavt og når føttene plasseres langt fra hverandre. Derimot hindres bevegelsesfriheten hvis disse faktorer overdrives. Legemet skal være avslappet for å kunne arbeide lett og ubesværet. Musklene må derfor ikke være anspent når legemet beveges mot eller fra målet. En muskel kan heller ikke spennes ytterligere i kontaktøyeblikket hvis den allerede er anspent når teknikken beveges frem mot målet.

Setter man sammen flere teknikker og bevegelser, fremkommer det en form for rytme i bevegelsesformen, slik at teknikkene automatisk settes sammen og anvendes på en rasjonell måte. Spesielt kan man se denne rytmen i de poomsene som finnes i taekwondo. Det finnes 24 pomser i taekwondo; en for hver time i døgnet. Hver av disse avspeiler sin egen sinnstilstand og bevegelsesrytme, som gjentas igjen og igjen, inntil pomsenes bevegelsesmønster kan overføres til frikamp.

Balanse

De viktigste tekniske faktorer vedrørende balanse er:

• tyngdepunktets plassering
• overkroppens holdning 
• fotstillingens størrelse

Tyngdepunktet endres konstant under utførsel av taekwondo. Noen ganger er kroppens vekt fordelt likt mellom begge føttene, andre ganger bærer det ene benet mer av vekten enn det andre. Under sparketeknikker bærer det ene benet hele legemets vekt alene. I slike situasjoner er det viktig at standbenet er stabilt for å være i stand til å opprettholde balanse. Det er også viktig at sparket utføres så raskt som mulig, slik at det sparkende ben straks kan plasseres i en stabil og avbalansert fotstilling.

Hoftens funksjon

Hofteseksjonen er legemets midtpunkt, og har en veldig viktig funksjon i de fleste taekwondoteknikker. Hofteseksjonen forbinder overkroppen og bena, og fungerer som kraftsenter, transmissisjonsledd og tyngdepunkt i alle de forskjellige teknikker. For å gjøre det mulig å frembringe stor kraftutfoldelse i teknikkens kontaktøyeblikk må hoften koordineres med legemets øvrige deler. Trener man taekwondo uten at hoften involveres, vil man aldri oppnå kraft i sine teknikker. Det er to prinsipper som er gjeldene i taekwondo:

1. Hofterotasjonsprinsippet
Man kan sammenlikne hofterotasjonsprinsippet med et sykkelhjul, hvor det innerste lille tannhjulet driver det ytterste av hjulet rundt med stor hastighet. I taekwondo overføres kraften, som skapes ved hoftens rotasjon til brystmusklene, via overkroppen gjennom skuldrene og ut i armene, for å ende i hendene.

Det er lårmusklene, lyskens og mellomgulvets muskler  som skaper hoftenes roterende bevegelser. Det er umulig å øke støtets hastighet ved å kun støte hånden hurtig frem. Teknikkens hastighet avhenger helt av hoftens eksplosjonsevne.

Under utførsel vil hoften her få en vridning eller en roterende bevegelse. Dette prinsippet er sentralt i de fleste former for slag og blokkeringer. Eksempelvis når du går frem og utfører Apseogi - Aremakki, vil hoftens stilling forandre seg fra ca. 45 grader på gåretningen ved inngangen av blokkeringen, til 90 grader på gåretnigen ved blokkeringens kontaktøyeblikk (sluttstilling). Du kan kontrollere deg selv ved å se om beltet får en piskende bevegelse eller om det henger uforandret rett ned.

2. Hoftestøtsprinsippet
I hoftestøtsprinsippet fungere hoften som legemets kraftsenter, og den skytes frem med stor styrke, når bakerste ben strekkes ut. Hvis hoften utnyttes riktig, beveges kraften fra det bakerste bens utstrekning opp gjennom benet og videre gjennom hofteseksjonen, hvor den forsterkes ytterligere. Under utførsel av eksempelvis Apchagi vil hoften her sammen med det sparkende ben skyte litt frem i kontaktøyeblikket.

Åndedrette / pust

Mennesket kan leve ca. to uker uten å spise, to dager uten å drikke, men bare to minutter uten å puste. Et dårlig respirasjonssystem fremkaller forstyrrelser som kan være kilde til sykdom. I hele Asia legges det tradisjonelt stor vekt på pusteøvelser i folks hverdagsliv. Å lære å puste riktig krever tålmodighet og utholdenhet. Riktig pusting utvikler også de mentale egenskaper.

I taekwondo skal pusten foregå lett og ubesvert, og den skal tilpasses legemets bevegelse slik at teknikkene styrkes og hurtiggjøres deretter. Åndedrettet kan styrke den enkelte taekwondoutøvers utholdenhet hvis den utnyttes riktig. Åndedrett bør innøves og koordineres med bevegelsene allerede fra starten av, slik at det blir en automatisk funksjon som ikke krever noen form for tankevirksomhet.

Perfeksjon av bevegelsene

Det er relativt enkelt å lære de fleste basisteknikker og utføre dem slik at de ser riktige ut. Prikken over i’en: stryken, hurtigheten og effektiviteten, kan kun oppnås gjennom mange års hard trening. Bevegelsene må konstant rettes, koordineres og styrkes slik at alle “overflødige” bevegelser skjæres vekk og erstattes av et fysiologisk korrekt og rasjonelt bevegelsesmønster.

De grunnleggende basisteknikker skal trenes om og om igjen. De skal kombineres, og de skal trenes imot angripere, men frem for alt skal de hele tiden korrigeres og hurtiggjøres slik at kun de absolutt nødvendige muskler aktiveres når teknikken utføres. Muskler som spennes feil eller i utide ødelegger den glidende og rasjonelle bevegelsesformen i taekwondo.

Vi kan i dag se mestere som til tross for en alder på 60-70 år har en hurtighet og styrke i sine teknikker som får en godt trent 20-åring til å måpe. Hemmeligheten her ligger i årelang trening og et  rasjonelt  bevegelsesmønster.

Perfeksjonering av teknikker krever tålmodighet; både fra instruktør og elev. Teknikkene er kroppens våpen, men det krever mange års trening for å kunne bruke de avanserte former for våpen effektivt og uten å risikere skader på hender og føtter. Hele det disiplinære systemet inneholder mange oppdragende og selvbeherskende elementer, som sikrer at elevenes selvdisiplin og psykiske balanse utvikles fornuftig, lenge før de blir i stand til å skade andre enn seg selv med disse teknikkene.

Det er etter min mening derfor viktig at man ikke starter for tidlig med “frie former” eller avanserte teknikker. Riktig grunntrening gir en naturlig herding av kroppen og klargjør muskler, ledd og sener på de belastningene og leddutslagene som finnes i taekwondo. Starter man for tidlig med konkurransetrening eller overdriver bruken av sparkeputer o.l. vil dette hemme den naturlige utviklingen av et korrekt bevegelsesmønster og før eller senere gi belastningskader.

Timing

Hvis man tenker seg en dyktig taekwondoutøver som oppfyller alle de foregående punktene, men allikevel feiler med sine angrep i kamp, fordi han angriper når motstanderen er for langt unna, eller anvender feil teknikk i feil situasjon, skyldes det at han har en dårlig timing. Gode og avanserte teknikker er helt avhengig av tidspunktet når de utføres. Det bør alltid erindres at motstandere som er teknisk langt bedre ofte kan beseires med simple teknikker hvis de utføres på det riktige tidspunktet.

Man kan også snakke om timing i forbindelse med koordinasjon av legemets enkelte deler. Når en teknikk utføres, starter ikke de enkelte bevegelsene i teknikken på samme tid, men de slutter samtidig i kontaktøyeblikket, hvor hele legemets samlede styrke konsentreres.

Taekwondo er et kjede av mange faktorer, og det er ytterst viktig å gjøre seg klar over at et kjede aldri er sterkere enn det svakeste leddet. Alle de forutgående faktorene bør iakttas nøye under trening, og det er også viktig av teknikkene kan utføres like effektivt med både høyre og venstre side, da dette strategisk sett gir lang større muligheter.

En viss teoretisk viten er nyttig, men teoretisk innsikt skaper ikke en taekwondoutøver alene; det er menneskets kamp mot seg selv, svetten muskelsmerten og disiplinen i og utenfor dojangen som skaper den sanne taekwondoutøveren.