Japansk kampkunst

Ordet Budo ble først kjent for Japanerne gjennom de klassiske Kinesiske skriftene. For Kineserne betydde ordet flere ting, men viktigst var betydningen ”regjeringsadministrasjon”, som inkluderte både sivile og militære affærer.

Kineserne la også i kortene at akademisk kunnskap og militære ferdigheter skulle gå hånd i hånd. Fra gammelt av synes det som om Japanerne aksepterte den Kinesiske betydningen, men etter Kamakura perioden (1185-1336) ble betydningen av Budo i Japan innskrenket til det å regjere en nasjon med militære styrker.

Les mer: Budo

Ken = sverd, jutsu = ferdighet, dyktighet, metode 

Kenjutsu er en gammel japansk form for sverdtrening. Betegnelsen kenjutsu brukes gjerne om tradisjonelle sverdskoler. I kenjutsu lærer man primært teknikker med det japanske sverdet katana. Katana er kjent som samuraikrigernes hovedsverd, og det ligger en egen vitenskap og kunst bak produksjonen av dette sverdet. Det finnes en rekke stilarter innenfor kenjutsu. Den eldste stilen eller skolen er tenshin shoden katori shintoryu, som ble grunnlagt allerede i 1447. Kendo blir ofte omtalt som den moderne versjonen av kenjutsu. Treningen består av innlæring og raffinering av kata (mønster). Man trener på innlærte teknikker med partner og dessuten en rekke teknikker fra sittende og stående stilling. I treningen benyttes tresverd, men etter hvert som man kommer videre i systemet, brukes det også skarpe sverd. Drakten som brukes i kenjutsu, er mer eller mindre lik den man bruker i aikido og karate. Før det svarte beltet er det 5 grader, som omtales som kyu. Når man har oppnådd fjerde kyu, har man rett til å bære en hakama (bukseskjørt).

Les mer: Kenjutsu

Kyudo («bue-vei») er tradisjonell japansk bueskyting, en kampkunst som har sine røtter både i krigersk skyting på slagmarken og i japansk seremoniell bueskyting. Den japanske bueskytterkunsten skiller seg fra vestlig bueskyting på flere måter. Den har en spesiell øvelsesmetodikk. Det brukes en over to meter lang asymmetrisk bue uten stabilisatorer eller sikte. Utøverne er kledd i en enhetlig, tradisjonell drakt, og de langsomme, seremonielt pregede bevegelsesformene har sin egen estetikk. Den praktiske oppgaven består i å treffe en målskive med diameter 36 cm på 28 meters avstand. Utover det legges det stor vekt på at treffene må være et resultat av korrekt gjennomført skyteteknikk og form.

Les mer: Kyudo

Jujutsu - jiujitsu, jujitsu m.fl.

Japan er blitt herjet av mange borgerkriger. Fra 1600-tallet og utover var det en mer fredelig tid, og krigerne fikk mindre stridserfaring og våpentrening. De mer ubevæpnede kampkunstene fikk dermed sin storhetstid. Disse teknikkene var opprinnelig kjent under det kollektive begrepet yawara og senere som jujutsu. Kalligrafien for yawara og ju er den samme, og «ju» er den kinesiske uttalen. Jujutsu som kollektivt begrep favnet om både japanske og kinesiskinspirerte metoder, og den latiniserte formen er jiujitsu. På japansk uttales navnet «djudjutz». Begrepet ju henspiller på polaritetene og kan oversettes med «myk», «smidig» eller «fleksibel». Jutsu kan oversettes med «teknikk», «ferdighet» eller «dyktighet». Med polaritetene menes læren om yin og yang.

Les mer: Jujutsu

Ninja eller shinobi kan oversettes med «den som er skjult» eller «den som utholder». Nin kan også oversettes med «menneske», og jutsu med «teknikk» eller «ferdighet».

Ninjutsu er en stilart som gjerne tillegges den mytiske ninja-krigeren. Ninjaene var leiemordere eller spioner og en slags motpol til samuraikrigerne i det gamle Japan. Kampstilen deres bestod av mange elementer, både med og uten våpen. Tradisjonelle ninjutsu-våpen er blant annet sverd, stokk, kastestjerne o.a. Det finnes lite eksakt viten om denne gruppenog kampstilen deres, men ninjutsu, slik den blir undervist i organisert form, slekter på jujutsu, kenjutsu og andre japanske kampkunster. Ninjaenes kodeks blir kalt ninpo, som på mange måter kan sammenlignes med samuraikrigernes æreskodeks bushido. For å bli samurai i det gamle Japan måtte man komme fra riktig familie. Innenfor ninjutsu aksepterte man trolig elever fra alle samfunnsklasser. Ninjutsu er organisert i Norges Kampsportforbund, jujutsuseksjonen

Aikido ble grunnlagt av Morihei Ueshiba (1883-1969). I likhet med Choi Yong Sul, grunnleggeren av hapkido, var Ueshiba elev av den kjente mesteren Takeda sensei (lærer/mester), som tidligere er omtalt i avsnittet om hapkido. Takeda underviste i den gamle stilen daito ryu aiki jujutsu. Daitoryu er kjent for sine effektive kampteknikker i form av låsinger, kast og grep. Etter mange års studier under Takeda skapte Ueshiba sin egen stil, aikido.

Les mer: Aikido

Karate kan oversettes med «tom hånd» eller «kinesisk hånd». På Okinawa var det fra gammelt av utviklet et kampsystem som ble kalt tode (eller tote - kinesisk hånd). På grunn av hyppig kontakt med det kinesiske fastlandet ble denne stilarten påvirket av sørkinesiske kampsystemer, som ble kalt chuan fa (kungfu). Det førte til utviklingen av en ny stilart på Okinawa, som ble kalt te. Siden våpen var forbudt for bøndene på Okinawa, bestod dette systemet i all hovedsak av våpenløs kamp eller kamp med bruk av jordbruksredskaper.Hver by på Okinawa hadde sin egen te-stilart. Men det var først og fremst stilartene fra tre byer som ble dominerende. Det var shurite, nahate og tomarite. Disse stilene har dannet grunnlag for flere av dagens karatestiler.

Les mer: Karate (karate-do)